Her om dagen var jeg med Ana på IKEA. Jeg innså kjapt hvorfor det var så lenge siden sist jeg var der: Jeg HATER IKEA! Jeg mener selvsagt ikke at jeg hater møblene eller alt det andre krimskramset man kan kjøpe der, jeg mener at jeg hater selve IKEA. Butikken, altså. Hvis du nå sier “Hvorfor det Laktose Otto IKEA er morsomt jeg drar dit hver lørdag DURRRR”, må jeg gå ut fra to ting: En – du er jente. To – du er singel. Jeg er ingen av delene, så la meg si dere dette en gang for alle: IKEA er et helvete.
Det er ALLTID stappfullt med folk, og da mener jeg ikke vanlige rasjonelle mennesker. Jeg mener den typen mennesker som alltid går rundt med åpen munn og glassaktige øyne. De snegler seg rundt i gangene og kikker storøyd på alt rundt seg, som om de ser alt for første gang. De legger ikke merke til at du går bak dem (med ei handevogn som lever sitt eget liv og er akkurat litt for tung, noe som gjør den umulig å styre rundt hjørner uten å se ut som en idiot) og gjerne vil forbi, de later stort sett ikke til å forstå hvor de er eller hva de faktisk leiter etter. Skikkelig zombie-følelse!
PASS OPP! IKEA KOMMER!
Disse menneskene er likevel bedre enn alle disse fordømte idiotene som har funnet ut at de skal leike gjemsel. Ja, gjemsel. Her om dagen var min kjære Ana en tur på IKEA, og da var det visst en hel haug med voksne mennesker som fant ut at de skulle gjemme seg blant fruktfat, kjøkkenbord, potteplanter og annet faenskap til hjemmet. Jeg mener hun sa det var noe sånt som 100(!) mennesker som hadde gjemt seg ett eller annet sted inne i butikken. Hva faen er galt med folk? Det er ikke “søtt”, det er ikke kult, det er bare faens patetisk. “Hahaha vi er så KREISI, vi leiker gjemsel på IKEA!”… Dra til helvete, hele hurven.
IKEA er forresten den ultimate forholds-testen. Jeg er ganske sikker på at en god del ellers sterke forhold har gått i oppløsning et sted mellom bokhyllen Hampus og TV-bordet Bartmar, og det er egentlig ikke rart! Raseriet man føler etter fire timers vandring i en sånn helvetes IKEA-butikk skal ikke køddes med, det er helt utrolig hvor lite som skal til før man bikker over. “Skal vi gå og spise litt?” “HOLD KJEFT JEG HATER DEG JEG VIL HJEM AAAAAAARH!” er en vanlig konversasjon i en hvilken som helst IKEA-butikk sånn i tre-tida.
Så IKEA kan dra til helvete.
Jeg og Ana overlevde IKEA-turen, men litt ugreie blei det. Vi er fortsatt sammen og trives godt med det, så ingen fare.
Tenkte også jeg skulle fortelle at jeg skulle opp til Sverige og väre der helga som var, men at jeg ikke kommer til å väre hjemme för i morra. Bare sånn fordi jeg ville väre litt ekstra. Har det hyggelig som bare faen, jeg.
Kom over dette i ei svensk avis her om dagen. Skulle ønske jeg var der og kunne se det med mine egne øyne, egentlig, men tanken på at det skjedde varmer godt når jeg sitter på bussen eller toget og drittungene sitter og spiller musikk på telefonen sånn at sidemannen kan høre “den sinnssykt fete låta til DJ Raiti Raiti Rai” (ja, jeg er gammel)… Og jeg synes ikke synd på de det gikk utover, siden de tydeligvis er drittunger. De er til og med frekke nok til å påstå at angrepet var uprovosert!
Bildet er litt utydelig, men det som skjedde er altså at en 57 år gammel mann som satt på trikken i Göteborg blei drit lei av at to 20 år gamle gutter satt og hørte på en MP3-spiller. Dette er forståelig. MP3-spillere er enmanns-ting, sett proppene i øra og hør i vei, men gi faen i å spille drittmusikken din for andre (spesielt med tanke på at “høyttalerne” på en sånn dings er rævva!)… Så hva gjorde mannen? Han lappet rett og slett til drittungene og trampet dem på føttene. Det er sånt jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre, bare vise de fordømte drittungene at det er faen ikke okay å spille drittmusikk på dritthøyttalere offentlig bare fordi du er en drittunge!
Naglebeltet mitt, min trofaste følgesvenn siden jeg var 18, bestemte seg for å si takk for seg her om dagen. Dette var irriterende av flere grunner, blant annet medførte det ekstrautgifter siden jeg liker buksene mine såpass løse at jeg risikerer buksetap dersom jeg ikke bruker belte. Jeg var med andre ord nødt til å skaffe meg et nytt, siden jeg ikke hadde planer om å plutselig stå med buksene rundt anklene på bussen… Det er tross alt ikke lørdag hver dag!
Det verste var likevel at dette beltet har fulgt meg i tykt og tynt, det har vært med på konserter, en fødsel, svensk cupfinale, Brøndby-kamp, festivaler… Og nå er det borte. Jeg var faktisk moden nok til ikke å kjøpe naglebelte denne gangen, så nå er jeg vel snart voksen? Huff.
Tenkte jeg skulle teste litt juleøl, sånn i folkeopplysningens tjeneste. Det, som så mye annet, gikk til helvete i åpen båt. Finnes det noe vakrere enn litt god gammeldags selvdestruksjon? GOD JUL!
Jeg har gitt opp å bruke relevante bilder. Gi faen.
I helga var jeg i Göteborg. Det var ei utrolig deilig helg med jenta jeg elsker, og jeg sitter fortsatt og smiler. Men siden det er drit kjedelig å lese om hvor glad jeg er, tenkte jeg at jeg skulle ta for meg togturen oppover. Den kan med rette kalles Togturen Fra Helvete!
Det begynte dårlig. På grunn av en togulykke ett eller annet sted i Sverige (vi fikk ingen detaljer) kjørte de med tre vogner i stedet for ni. Jeg skal sannelig si dere at det hjelper fint lite med plassbillett når folk er stua inn i toget som illeluktende kjøtt i verdens svetteste metallpølse, det var ikke plass til å snu seg, engang! Sånn stod vi til vi kom til Malmö, da fikk jeg endelig sitteplassen jeg skulle ha. Ett problem med plassen jeg hadde var at det var en gangplass. Jeg hater å sitte “ytterst” (ved midtgangen altså), siden hver jævla siklende, snøvlende, bælfeite menneskelig oksygensløser insisterer på å dulte borti alle som sitter i midtgangen hver gang de skal noe sted i toget… Men det verste var sidemannen, heretter bare kalt KR (”Kaptein Rasshøl”).
KR hadde ei jakke som var halvt fleece, halvt noe jeg håper var hvitt dyrehår. Denne bredde han over seg, noe som var forståelig siden det bare var en milliard plussgrader i den svette vogna vi satt i. Siden til og med rasshøl har vett til å dele sine goder med folket, valgte han selvsagt å kline hår fra jakka utover smørbrødet mitt. Kall meg gjerne kresen, men masse hvitt hår i maten er ikke en apetittvekker for meg, så jeg kasta smørbrødet. Hvis KR la merke til hva han hadde gjort, lot han i alle fall som om han ikke merket noe. Etterhvert gikk han en liten tur, og kom tilbake med et smørbrød.
KR hadde ikke lært seg å spise med munnen igjen. I det hele tatt vil jeg mene at han hadde en utrolig interessant spiseteknikk, som gikk ut på å smatte så høyt som bare faens mulig og slafse og sikle mens han pustet sinnssykt høyt med nesa og munnen. Det var nok til å drepe siste rest av apetitten min, det finnes faen ikke noe eklere enn å høre en voksen mann sitte og slafse og stønne og sikle og pruste og puste mens han kjemper noe som i hans hode er en episk kamp inne med et jæva kalkunsmørbrød. Jeg spiste ikke mer den dagen. Her er et tips til alle reisende: HOLD DEG HJEMME HVIS DU IKKE KAN SPISE ET SMØRBRØD UTEN Å HØRES UT SOM ET EKKELT JÆVLA ROMVESEN SOM KNULLER EI SKÅL MED PUDDING!
Okay, så kanskje det ikke var Togturen Fra Helvete, men det var rimelig ubehagelig.
Merkelig å se på, i grunn… På en god måte, selvsagt!
Ana var til ultralyd i dag. De sa at alt så fint ut, noe jeg selvsagt blei veldig glad for å høre! Etter ultralyden fikk hun selvsagt bilder, og hun fikk dem også på CD. Takket være mirakelet som er internett fikk jeg så disse bildene tilsendt via elektronisk post. Denne gleden vil jeg selvsagt dele med så mange som mulig, derfor legger jeg ut dette bildet. Jeg sitter stadig vekk og ser på alle bildene og tenker på hvor sprøtt dette egentlig er… De bildene viser begynnelsen på et liv jeg skal være med på å forme, et liv jeg skal passe på og beskytte og hjelpe. Det er egentlig galskap, men en veldig hyggelig form for galskap!
En ting er det å skulle forberede seg mentalt på at man skal bli far (igjen, men det er ikke mindre spesielt andre gangen!), men når det er synlig, når man har noe visuelt å forholde seg til, kommer alt liksom tettere innpå. Tankene står i kø: Hvilket kjønn blir det? Hva skal ungen hete (tviler på at jeg får lov til å døpe barnet Bullets McDeath eller Killbot Laserpain noe annet kult!), hvordan kommer Sigurd til å håndtere å få en liten søster/bror?
Jeg kommer nok til å få svar på alle disse spørsmålene. Alt jeg veit så langt er at jeg kan klare å være en god far, det er Sigurd et bevis på! Og selv om jeg egentlig var veldig glad for å snart være ferdig med bleieskift for godt, så kan jeg si med sikkerhet at jeg gleder meg noe voldsomt!
Klarer ikke se sjokkert ut på kommando. Dette bildet får duge.
Store nyheter fra Laktose Otto i dag, folkens! Nyheter som det er vanskelig å få presentert på en ordentlig måte, egentlig. Sitter her og glor dumt på skjermen og lurer på hvordan jeg skal få sagt dette. Får vel bare hoppe i det…
Jeg flytter til Malmö om noen måneder! Jeg kommer fortsatt til å jobbe i København, ta meg av Sigurd og sånt noe, men jeg kommer til å bo i Malmö. Sammen med Ana. Dette er ikke den store nyheten, egentlig. Det er en del av den, men det er grunnen til at jeg flytter til Malmö som er den store nyheten:
Jeg skal bli far. Igjen.
Jeg har så mange tanker rundt dette at det er vanskelig å få satt ord på dem. Jeg er vanvittig nervøs samtidig som jeg gleder meg noe voldsomt, det er ikke akkurat lett… Mest av alt gleder jeg meg. Selv om det blir en voldsom omstilling, selv om jeg egentlig var ganske glad for at perioden med bleieskift snart var over, selv om det ikke akkurat var planlagt, selv om det krever utrolig mye av en… Så gleder jeg meg.
Også fordi forholdet jeg og Ana har er så utrolig bra. Det er et sterkt og godt forhold, vi kommuniserer veldig bra, jeg er rett og slett lykkelig med henne og jeg tviler ikke på at vi kommer til å klare dette helt fint. Selv om det garantert blir vanskelig til tider og kommer til å kreve mye hardt arbeid.
