Det var alt for i dag.

Om noen byer sies det at gatene er brolagt med gull. I København er det (bikke)drit. Alt kommer fram når snøen smelter, og som om ikke det var ille nok er det egentlig ingen som bryr seg med å plukke opp etter bikkja si her.

Skal du ha bikkje og bo i by, får du faen tute meg se å plukke opp etter den, er det så vanskelig å fatte? Forrige sommer hadde jeg noen hullete sko jeg gikk barbeint i, og uten å komme med for mange detaljer kan jeg fortelle at Sigurd lærte noen nye ord og at jeg måtte spyle sko og vaske føtter jævlig lenge!

Grunnen til at jeg satte bikkje i parentes i starten av dette innlegget er forresten at jeg så ei gigantisk ruke med mais i her om dagen.

Har aldri sett ei bikkje spise mais…

I dag har jeg og Ana vært sammen i ett år. For ett år siden hadde jeg absolutt ikke trodd at jeg skulle flytte til Malmø i april 2010 eller at jeg skulle ha ei datter på vei… Men sånn blei det visst!

For ett år siden hadde jeg ikke trodd Ana skulle se sånn ut nå

Og jeg er veldig glad for tida, gleder meg til alt som skal skje… Gleder meg til å flytte sammen med jenta jeg elsker, gleder meg til Sol kommer, gleder meg til å ha Sigurd på besøk i Malmø annenhver helg, gleder meg til å få alt til å funke og bli skikkelig kjedelig familiemann!

Det eneste som suger er at Ana ikke er her i dag, men sånn er det vel med avstandsforhold… Vi flytter sammen om en liten måned, får ta igjen tapt tid da!

Gleder meg!

Jeg var hos Ana i helga, det var hyggelig… Spiste sushi begge dagene, har blitt stor sushi-fan! Vi spiste på Chopstix i dag, de har den beste sushien jeg noensinne har smakt!

På lørdagen var det finale i Melodifestivalen, og for de av dere som måtte lure på hvorfor i alle dager jeg så på Melodifestivalen kan jeg opplyse om at Ana liker det og at jeg er selvpiner. Eller kanskje jeg bare er snill og flink og sånt noe hippiedrit.

Til uka skal jeg forresten prøve på å oppdatere blaggen hver dag. Skal bli spennende å se hvordan det går…

Tror i alle fall to mennesker har lært at en håndvask ikke er et sexleketøy…

Jeg våkna av et brak i natt, og når jeg var våken kunne jeg like gjerne pisse. Hørte Steffen og hu jeg aldri husker navnet på (noe med konsonanter og vokaler i ,vil jeg vedde på…) le, Steffen ropte “SORRY, DUDE!”. Jeg åpna døra og blei møtt av verdens tristeste håndvask.

Steffen får fiksa den snart, sier han. Håper bare ikke den ramler på foten min i mellomtida.

Det er ALLTID stappfullt med folk, og da mener jeg ikke vanlige rasjonelle mennesker. Jeg mener den typen mennesker som alltid går rundt med åpen munn og glassaktige øyne. De snegler seg rundt i gangene og kikker storøyd på alt rundt seg, som om de ser alt for første gang. De legger ikke merke til at du går bak dem (med ei handevogn som lever sitt eget liv og er akkurat litt for tung, noe som gjør den umulig å styre rundt hjørner uten å se ut som en idiot) og gjerne vil forbi, de later stort sett ikke til å forstå hvor de er eller hva de faktisk leiter etter. Skikkelig zombie-følelse!

PASS OPP! IKEA KOMMER!

Disse menneskene er likevel bedre enn alle disse fordømte idiotene som har funnet ut at de skal leike gjemsel. Ja, gjemsel. Her om dagen var min kjære Ana en tur på IKEA, og da var det visst en hel haug med voksne mennesker som fant ut at de skulle gjemme seg blant fruktfat, kjøkkenbord, potteplanter og annet faenskap til hjemmet. Jeg mener hun sa det var noe sånt som 100(!) mennesker som hadde gjemt seg ett eller annet sted inne i butikken. Hva faen er galt med folk? Det er ikke “søtt”, det er ikke kult, det er bare faens patetisk. “Hahaha vi er så KREISI, vi leiker gjemsel på IKEA!”… Dra til helvete, hele hurven.

IKEA er forresten den ultimate forholds-testen. Jeg er ganske sikker på at en god del ellers sterke forhold har gått i oppløsning et sted mellom bokhyllen Hampus og TV-bordet Bartmar, og det er egentlig ikke rart! Raseriet man føler etter fire timers vandring i en sånn helvetes IKEA-butikk skal ikke køddes med, det er helt utrolig hvor lite som skal til før man bikker over. “Skal vi gå og spise litt?” “HOLD KJEFT JEG HATER DEG JEG VIL HJEM AAAAAAARH!” er en vanlig konversasjon i en hvilken som helst IKEA-butikk sånn i tre-tida.

Så IKEA kan dra til helvete.

Jeg og Ana overlevde IKEA-turen, men litt ugreie blei det. Vi er fortsatt sammen og trives godt med det, så ingen fare.

Ana kjenner meg utrolig godt!

BARTEMEMORYYYYYYYYYY

Nest nederst. Jeg dauer.

Tenkte også jeg skulle fortelle at jeg skulle opp til Sverige og väre der helga som var, men at jeg ikke kommer til å väre hjemme för i morra. Bare sånn fordi jeg ville väre litt ekstra. Har det hyggelig som bare faen, jeg.

Kom over dette i ei svensk avis her om dagen. Skulle ønske jeg var der og kunne se det med mine egne øyne, egentlig, men tanken på at det skjedde varmer godt når jeg sitter på bussen eller toget og drittungene sitter og spiller musikk på telefonen sånn at sidemannen kan høre “den sinnssykt fete låta til DJ Raiti Raiti Rai” (ja, jeg er gammel)… Og jeg synes ikke synd på de det gikk utover, siden de tydeligvis er drittunger. De er til og med frekke nok til å påstå at angrepet var uprovosert!

Bildet er litt utydelig, men det som skjedde er altså at en 57 år gammel mann som satt på trikken i Göteborg blei drit lei av at to 20 år gamle gutter satt og hørte på en MP3-spiller. Dette er forståelig. MP3-spillere er enmanns-ting, sett proppene i øra og hør i vei, men gi faen i å spille drittmusikken din for andre (spesielt med tanke på at “høyttalerne” på en sånn dings er rævva!)… Så hva gjorde mannen? Han lappet rett og slett til drittungene og trampet dem på føttene. Det er sånt jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre, bare vise de fordømte drittungene at det er faen ikke okay å spille drittmusikk på dritthøyttalere offentlig bare fordi du er en drittunge!

“Uprovosert”, du liksom. Pøh!

Naglebeltet mitt, min trofaste følgesvenn siden jeg var 18, bestemte seg for å si takk for seg her om dagen. Dette var irriterende av flere grunner, blant annet medførte det ekstrautgifter siden jeg liker buksene mine såpass løse at jeg risikerer buksetap dersom jeg ikke bruker belte. Jeg var med andre ord nødt til å skaffe meg et nytt, siden jeg ikke hadde planer om å plutselig stå med buksene rundt anklene på bussen… Det er tross alt ikke lørdag hver dag!

Det verste var likevel at dette beltet har fulgt meg i tykt og tynt, det har vært med på konserter, en fødsel, svensk cupfinale, Brøndby-kamp, festivaler… Og nå er det borte. Jeg var faktisk moden nok til ikke å kjøpe naglebelte denne gangen, så nå er jeg vel snart voksen? Huff.