Jeg hater IKEA

Her om dagen var jeg med Ana på IKEA. Jeg innså kjapt hvorfor det var så lenge siden sist jeg var der: Jeg HATER IKEA! Jeg mener selvsagt ikke at jeg hater møblene eller alt det andre krimskramset man kan kjøpe der, jeg mener at jeg hater selve IKEA. Butikken, altså. Hvis du nå sier “Hvorfor det Laktose Otto IKEA er morsomt jeg drar dit hver lørdag DURRRR”, må jeg gå ut fra to ting: En – du er jente. To – du er singel. Jeg er ingen av delene, så la meg si dere dette en gang for alle: IKEA er et helvete.

Det er ALLTID stappfullt med folk, og da mener jeg ikke vanlige rasjonelle mennesker. Jeg mener den typen mennesker som alltid går rundt med åpen munn og glassaktige øyne. De snegler seg rundt i gangene og kikker storøyd på alt rundt seg, som om de ser alt for første gang. De legger ikke merke til at du går bak dem (med ei handevogn som lever sitt eget liv og er akkurat litt for tung, noe som gjør den umulig å styre rundt hjørner uten å se ut som en idiot) og gjerne vil forbi, de later stort sett ikke til å forstå hvor de er eller hva de faktisk leiter etter. Skikkelig zombie-følelse!

OH SHIT IKEAS HORDER KOMMER
PASS OPP! IKEA KOMMER!

Disse menneskene er likevel bedre enn alle disse fordømte idiotene som har funnet ut at de skal leike gjemsel. Ja, gjemsel. Her om dagen var min kjære Ana en tur på IKEA, og da var det visst en hel haug med voksne mennesker som fant ut at de skulle gjemme seg blant fruktfat, kjøkkenbord, potteplanter og annet faenskap til hjemmet. Jeg mener hun sa det var noe sånt som 100(!) mennesker som hadde gjemt seg ett eller annet sted inne i butikken. Hva faen er galt med folk? Det er ikke “søtt”, det er ikke kult, det er bare faens patetisk. “Hahaha vi er så KREISI, vi leiker gjemsel på IKEA!”… Dra til helvete, hele hurven.

IKEA er forresten den ultimate forholds-testen. Jeg er ganske sikker på at en god del ellers sterke forhold har gått i oppløsning et sted mellom bokhyllen Hampus og TV-bordet Bartmar, og det er egentlig ikke rart! Raseriet man føler etter fire timers vandring i en sånn helvetes IKEA-butikk skal ikke køddes med, det er helt utrolig hvor lite som skal til før man bikker over. “Skal vi gå og spise litt?” “HOLD KJEFT JEG HATER DEG JEG VIL HJEM AAAAAAARH!” er en vanlig konversasjon i en hvilken som helst IKEA-butikk sånn i tre-tida.

Så IKEA kan dra til helvete.

Jeg og Ana overlevde IKEA-turen, men litt ugreie blei det. Vi er fortsatt sammen og trives godt med det, så ingen fare.


*