Togturen Fra Helvete

Jeg har gitt opp å bruke relevante bilder. Gi faen.

I helga var jeg i Göteborg. Det var ei utrolig deilig helg med jenta jeg elsker, og jeg sitter fortsatt og smiler. Men siden det er drit kjedelig å lese om hvor glad jeg er, tenkte jeg at jeg skulle ta for meg togturen oppover. Den kan med rette kalles Togturen Fra Helvete!

Det begynte dårlig. På grunn av en togulykke ett eller annet sted i Sverige (vi fikk ingen detaljer) kjørte de med tre vogner i stedet for ni. Jeg skal sannelig si dere at det hjelper fint lite med plassbillett når folk er stua inn i toget som illeluktende kjøtt i verdens svetteste metallpølse, det var ikke plass til å snu seg, engang! Sånn stod vi til vi kom til Malmö, da fikk jeg endelig sitteplassen jeg skulle ha. Ett problem med plassen jeg hadde var at det var en gangplass. Jeg hater å sitte “ytterst” (ved midtgangen altså), siden hver jævla siklende, snøvlende, bælfeite menneskelig oksygensløser insisterer på å dulte borti alle som sitter i midtgangen hver gang de skal noe sted i toget… Men det verste var sidemannen, heretter bare kalt KR (”Kaptein Rasshøl”).

KR hadde ei jakke som var halvt fleece, halvt noe jeg håper var hvitt dyrehår. Denne bredde han over seg, noe som var forståelig siden det bare var en milliard plussgrader i den svette vogna vi satt i. Siden til og med rasshøl har vett til å dele sine goder med folket, valgte han selvsagt å kline hår fra jakka utover smørbrødet mitt. Kall meg gjerne kresen, men masse hvitt hår i maten er ikke en apetittvekker for meg, så jeg kasta smørbrødet. Hvis KR la merke til hva han hadde gjort, lot han i alle fall som om han ikke merket noe. Etterhvert gikk han en liten tur, og kom tilbake med et smørbrød.

KR hadde ikke lært seg å spise med munnen igjen. I det hele tatt vil jeg mene at han hadde en utrolig interessant spiseteknikk, som gikk ut på å smatte så høyt som bare faens mulig og slafse og sikle mens han pustet sinnssykt høyt med nesa og munnen. Det var nok til å drepe siste rest av apetitten min, det finnes faen ikke noe eklere enn å høre en voksen mann sitte og slafse og stønne og sikle og pruste og puste mens han kjemper noe som i hans hode er en episk kamp inne med et jæva kalkunsmørbrød. Jeg spiste ikke mer den dagen. Her er et tips til alle reisende: HOLD DEG HJEMME HVIS DU IKKE KAN SPISE ET SMØRBRØD UTEN Å HØRES UT SOM ET EKKELT JÆVLA ROMVESEN SOM KNULLER EI SKÅL MED PUDDING!

Okay, så kanskje det ikke var Togturen Fra Helvete, men det var rimelig ubehagelig.